FREE FALLING
Om luftige smil og sånn....
HERREGUD for ei SINNSJUK kjensle. Dette har eg hatt lyst til lenge, og ein lev berre ein gang sant? Å hoppe frå eit fly, på 15 000 fot er noko som ikkje kan beskrivast, DET MÅ opplevast!!! Men okei, eg prøver likevel...
Eg bestemte altså plutseleg her ein dag. Kvifor ikkje? Nokre dagar seinare var eg på veg til Voss, med verdens beste støttekontakt ved sidan av meg, klar for å gjere mitt livs stunt. Vi kunne ikkje vert heldigare med været. KNALLBLÅ himmel, steikande sol og vindstille. Litt småkvalm og nervøs, akkurat som det skal vere. I følge min tandempartner crazySteve, hadde han blitt svært bekymra om eg ikkje var det ;-)
Etter ei kjapp opplæring og omkeldning, stod eg klar i dress og seletøy. Crazy Steve beroligar meg med at han snart har hoppa i 3 veker no, så eg kan føle meg trygg.....Etterfulgt av ein rå latter og tusen nye bekymra spørsmål frå meg. For det er jo ein del ein lurer på når ein legg livet sitt i andre sine hender. Kva om crazySteve får illebafinnande (skjermen løyser seg visst automatisk ut), eller om eg løsnar frå tandempartnere'n (han lova å stupe etter meg) eller om eg skulle falle ut selen (han lova at eg ikkej skulle gjere det).... Lettere nervøs før take off, kan du sei. Ikkje blei det spesielt mykje betre i det vi var komt inn i flyet. HERREGUD, kva er det eg driv med????

Eg gjentar, KVA ER DET EG DRIV MED??? KASTE MEG FRIVILLIG ut i frå eit fly? I MUST BE CRAZY!!!!!
Men det er liksom ingen veg tilbake, når du plutseleg sit fastspent og ein bevegar seg fram mot den åpne døra, som akkurat 5 andre har kasta seg ut gjennom med jubelrop. Den minste bekymringa eg hadde, var den ûberfine hjelmen, btw.. ;-)
FOR ein SINNSJUK surrealistik følelse, å stå i den åpne flydøra og sjå lille Voss, 15 000 fot under meg. HALLO, hoppe ut her liksom? NEVER! Trur eg stritta litt i døra, samstundes om eg prøvde å gjere som eg var opplært til. Dette er for surrealistisk, det er berre å lukke auge og la det stå til!!!

Så var det ingen kjære mor... "One, and Two and GOOOOOOO".... Det er alt eg høyre, i det eg kjenner eit heilt sinnsjukt fantastisk SUUUG i magen. Det er ingen tvil om at eg er i fritt fall. SKREKKBLANDA FRYD!!!

Etter 10 sekund med gjenlukka auge og holdt pust, tørr eg åpne augene og sjå ned. Fartskjensla har eg mista, og eg kan nyte tidenes utsikt over fagre Norge. Ein kan bli nasjonalromantisk av mindre!!

Så begynner MOROA, i følge Steve - LET THE FUN BEGIN! Vi er opp ned og rundt oss sjølv, eg har null kontroll og NYTER det faktisk. Dør eg no, så dør eg - då skal eg vertfall NYTE kvart sekund.
Tanken på at selen skal løsne, at skjermen ikkje skal løyse seg ut eller at vi skal kollidere med andre i lufta, har forlatt meg for lengst. Det verste var å kome seg ut døra, no er det ingen veg tilbake uansett. Eg passa på å sei til Steve før vi forlot flyet, at dør eg, så dør han. berre for å berolige meg. Han klukklo ein god latter, før han tok meg med i eit sinnsjukt stup ut frå flyet!

Det er litt småsjukt å henge i ein liten sele så langt over bakken...
SJEKK UTSIKTEN!!! Ca 4000 m over bakken. Framleis heilt ubegripeleg surrealistisk. Ein skjønar nesten ikkje kva ein driv med... eg skjønar nesten framleis ikkej kva eg har gjort...

Det er viktig å nye det eine minuttet i fritt fall. Det kjentes faktisk ut som ein evighet. Steve kunne berolige meg med at vi hadde eit minutt fritt fall i lufta, og "did we screw that up" og fallt ca 20 sek lenger, ville vi død. Kjekk han tandempartneren min ;-)

VILLT og VAKKERT! Norge/Vestlandet på sitt finaste!! Vi må jo oppleve det livet har å by på, ikkje sant??

Plutseleg kjenner eg eit heilt intenst sinnsjukt sug i magen igjen. Steve klukkler igjen, skjermen har løyst seg ut og stillheten inntreffer. Vi seglar i lufta i omlag 7 minutt. Stillheiten er heilt Magisk, utsikta endå vakkrare enn ein kan førestille seg. Ein kjenner verkeleg at ein leve! Vi snakkar påminning, KVAR DAG MÅ NYTAST!!!

Etter nokre halsbrekkande triks og vendingar akkompangert av "NEEEEEI," "STOPP;" "HJEEEEELP;" "UÆÆÆÆÆ," gjekk vi ned for landing.

Litt omtåka, veldig svimmel og heilt ør. LAMSLÅTT av opplevinga!! Eg blir sjølvsagt filma heile vegen, og når eg ser tilbake på filmen er det ingen tvil om at eg holdt på å "drite på meg" av redsel før take off. HAHA, eg ler litt av meg sjølv. Det mest sinnsjuke med filmen, er når kameramann står og filmar ut døra frå flye, då må eg innrømme at eg nesten brekker meg litt igjen. SINNSJUKT altså!

Vel landa, blir eg og superMiriam sittande å nyte sola medan eg prøver å få igjen kroppskontroll. Mange kjekke mennesker har funne vegen til Voss i dag, praten går lett blandt dei nylanda. Stemninga er magisk. Frå totalt relaxed mode til gira mennesker som akkurat har landa. Det vise seg at opp til fleire skal ta kurs for å kunne fly sjølv. Galne unge menn. Berre menn, merkelig nok... hmm, kanskje vi skal snu den trenden ? ;-) Det er vertfall ikkje siste gangen eg befinn meg på Voss Skydiving!
Vi fekk også slått av ein prat med Jenny Skavland. Ho var der med tv team for å lage ein reportasje, og ho skulle ta kurs for å kunne hoppe all by her self. KULT! Ho skulle ha sitt første hopp ila uka, og var mildt sagt nervøs, know that feeling ;-) Blir gøy å sjå når det blir sendt på tv!
Kort oppsummert: TIDENES kulaste oppleving, saman med TIDENES kulaste folk, med TIDENES frekakste utsikt over TIDENES vakkraste natur. TIDENES! Eg hadde ikkje nølt med å gjere det igjen, men eg hadde sikkert vert like redd ;-) Tørr du? GO FOR IT!!
Vi avsluttar dagen med kyllingsalat på Peppes, ved fjorden. Kan det bli betre?


No sit eg her og glise for meg sjølv. SUPERGIRA på livet. Hmm, kva skal eg finne på neste gang? Eg lovar å ikkje informere deg mamma, før etterpå ivertfall, det veit eg du set pris på ;-) høhøhø! For det var dei færraste som visste kva denne dagen skulle by på, for meg.
No skal eg jogge meg ein roleg tur og glise endå meir for meg sjølv. Eigentleg burde eg lagt meg for ein powernap, men kan ein kaste vekk livet på sånt då? Natta kjem nok til å bli hard, men sånn får det berre bli med den saken!!
Blogges!!


























